1. mai i fjor kunne vi lese et intervju med Christian Werner-Erichsen her i Slattumstikka. Vi byr nå på nok et intervju med han, denne gangen sakset fra Slattumstikka nr. 2, 1992.

Christian Werner-Erichsen har nå vært rover i AllWall i 2 år. I disse 2 årene har han vært lagleder i 9 måneder. Han synes det har vært veldig moro, og han gir følgende kommentarer til Slattum-Stikka:

“Vi er en gjeng med glade ungdommer som drar pÃ¥ turer og arrangementer. Slik man gjør i troppen, men med et mindre fast opplegg og program. (Ofte prøver vi Ã¥ dra steder vi ikke sÃ¥ ofte besøker).”

Han synes det er positivt at det kommer flere jenter med. I dag er det kun et kvinnelig medlem. Flere ønskes velkommen.”
“Flere jenter vil nok føre til et mer fastlagt program, uten at det i utgangspunktet er negativt”, sier Christian.

Det er ikke sÃ¥ stort ansvar Ã¥ være lagleder, mener Christian. “Jeg skal først og fremst informere om arrangementer som krets, forbund, gruppen eller andre roverlag arrangerer, hvor vi kan være med. Ordne med pÃ¥meldinger, sende ut informasjon osv., er ogsÃ¥ min oppgave.

Kravene som blir stilt til nye rovere, er at de skal gå roverturen og gjøre litt nødvendig arbeide på hytta ved Vennervann.

Om roverturen er det ikke mye å fortelle. Den skal være sagnomsust. Såpass kan jeg fortelle at det skal gjennomføres en tur som man ikke vet noenting om på forhånd.

I AllWall roverlag er det i dag ca 11 betalende medlemmer.

Jeg vil anbefale alle speidere som skal gå ut av troppen, å fortsette i roverlaget, hvor man møter jevnaldrende og kan fortsette å holde på med friluftsliv. Min siste kommentar i denne sammenheng er derfor:

GLED DERE TIL Ã… BLI ROVERE !!!”