Når en troppsleder fyller 50 år, skal det feires! Dette fikk Jan Jacobsen erfare, og begivenheten ble beskrevet av jubilanten selv, i Slattumstikka nr. 2 1996.

Jeg hadde nettopp vÃ¥knet etter en middagslur (som jeg sjelden eller aldri sover!!), da det ringte pÃ¥ døren, og der sto selveste gruppelederen utenfor i nystrøket skjorte og et bredt smil og sier: “Jeg er kommet for Ã¥ kidnappe deg! Sett pÃ¥ deg uniformen. Vi skal til et ukjent sted:” Jeg fikk det travelt med Ã¥ finne skjorte og skjerf – jo! det lÃ¥ i skittentøyskurven.
Føy! hvor den luktet. Jeg sprayet litt deo pÃ¥ den og den var nesten som nyvasket, nesten! Vi satte oss i bilen og jeg fikk bind for øynene. Jeg prøvde Ã¥ følge med pÃ¥ veien, men da Egil kjørte noen runder pÃ¥ GjellerÃ¥sen mistet jeg retningen. Etter en stund stoppet vi. Jeg regnet med litt bÃ¥l- og granbarlukt, men i stedet hørte jeg lyden av mange mennesker og lukten av noe som ble stekt. Hvor var jeg?? Egil sa vi mÃ¥tte gÃ¥ litt rundt; sÃ¥ vi gikk rundt og rundt. Endelig gikk vi inn og jeg hørte aktivitet, masse mennesker, lukt – hvor i alverden var jeg?? Ikke et øde sted i RomeriksÃ¥sen i hvert fald. Plutselig stemte mange i med “Happy Birthday to you”- bindet ble løsnet for øynene mine og tenkt – jeg var kidnappet til bursdagsselskap pÃ¥ Mac Donald med hatter og det hele – til og med gave fra Mac Donald: et kamera. Og ikke nok med det – Kristin overrakte meg en fantastisk fin plante, som jeg skal passe pÃ¥ og stelle pent.

Takk kjære speidere for at også jeg fikk oppleve å være midtpunkt på Mac Donald.