Det er en årlig tradisjon å avholde sommeravslutning på Vennervann, og 1996 var intet unntak. Her fra Slattumstikka nr. 2 1996.

Fredag ettermiddag dro Thale og Helene opp til Vennervann. Vel fremme der benyttet vi oss av anledningen til Ã¥ ta et bad i det “varme” vannet. Flagget ble heist opp, og tatt ned igjen kl. 21.00. Lørdag ble flagget heist nok en gang, men denne gang kl. 08.00! Etter et forfriskende bad satt vi en stund og solte oss, før det begynte Ã¥ bli overskyet og regn. Den første som kom opp, var Jo. Deretter kom resten av Ekorn patrulje, før Elg og til slutt jentene sammen med en skokk av slitne ulvunger. Regnet fortsatte litt før den ble avløst av tÃ¥ka. De søte smÃ¥ ulvungene ble plutselig til en flokk blodtørstige vikinger og gikk rundløype. De store, staute speiderne begynte pÃ¥ noe som skulle bli en bro. Da den var halvferdig, var det tid for pølser og (som vanlig) klissete marsmellows. Speiderne hadde et lite “briefing”-møte i hytta før leirbÃ¥let ble avslutta med sang fra smÃ¥speidersangboka og speiderbønnen. Etter noen timer med være-vÃ¥ken-og-gjemme-seg-i-ulvungetelt-for-de-vÃ¥kne-lederne-leken sovnet de siste speiderne inn i sine søte (og (som vanlig) klissete) drømmer.
Søndag var det flaggheis kl. 09.00. (Der ser du, Erlend! Vi skulle kanskje stÃ¥tt opp!) Thale og Helene sto for alle flaggheis- og senkninger. Da alle var ferdige med Ã¥ kravle over en vedkubbe som lÃ¥ pÃ¥ bakken, dro vi heimatt i (u)samlet flokk/tropp/lag. Nede ved bommen lÃ¥ den o’ feige lille late svikeren Trond som under pÃ¥skudd Ã¥ være bagasjevakt satt pÃ¥ med bilen. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Skrevet av Helene og Eivind.